Kontekst

Bente Elisabeth Bendixen
Stipendiat
Mail: Bente.Elisabeth.Bendixen@hvl.no

Bakgrunn

For å implementere kunnskap i praksis på sykehjem er det av stor betydning å vite hvilke forhold i omgivelsene ved sykehjemmene som kan fremme eller hemme prosessen.

Hensikt

Å beskrive, og utforske, den organisatoriske konteksten ved sykehjem som kan påvirke prosessen ved kunnskapsoversettelse (kunnskap-til-praksis).

Forskningsspørsmål

  • Å oversette og validere spørreskjemaet «The Alberta Context Tool» (ACT) til norsk slik at det passer som verktøy for å måle kontekst ved norske sykehjem
  • Å vurdere og beskrive nivåer av kontekstuelle faktorer ved sykehjem som er viktige for kunnskapstranslasjon, og å analysere sammenhenger mellom sykehjemkarakteristika og helsepersonellkarakteristika.
  • Å utforske om det er sammenhenger mellom kontekstuelle faktorer ved sykehjem og resultat av implementering av kliniske retningslinjer.

Metode

Sykepleiere og helsefagarbeidere ved sykehjem besvarer ACT, og ulike statistiske metoder tas i bruk ved analyse og tolkning av data.

Kontekstuelle faktorer kan tilrettelegge for, eller hindre, bruk av forskningsbasert kunnskap i praksis. Kontekstuelle faktorer kan være deltakere (kollegaer, ledere, pasienter, pårørende), aktiviteter (hvordan prosedyrer følges, hvilke møter man har med kollegaer og pasienter, rutiner for tilbakemeldinger og utvikling), omgivelser (møterom, tid og mulighet til faglig oppdatering, tid og mulighet til faglige diskusjoner, og tid og mulighet til faglig oppfølging av pasienter), og sosiale og kulturelle mønstre (tilbakemeldinger, håndtering av stress, konfliktløsing, støtte og balanse i arbeidet, relasjoner). Ved å være bevisst de forholdene i omgivelsene som kan være relevante for om kunnskap brukes i praksis kan implementering tilpasses behovene ved sykehjemmene. Det å implementere forskningsresultater i praksis, og dermed forbedre kvaliteten på helsetjenesten, er en kompleks og utfordrende prosess. Å forstå hvilke kontekstuelle faktorer som fremmer bruk av forskning i praksis er derfor en viktig del i prosessen med å implementere forskningskunnskap. Ved å forstå dette kan helsetjenester få støtte til å skape arbeidsmiljø som tilrettelegger til at best tilgjengelig kunnskap brukes for å forbedre klinisk praksis.